english.png

The Kelp Experience 

The Kelp Experience er et todagers undervisningsopplegg utviklet av SALT med primær målgruppe 9.trinn på ungdomsskolen. Elevene får to skoledager helt utenom det vanlige: gjennom syv ulike stasjoner blir de bedre kjent med våre fantastiske kystregnskoger under vann – nemlig tareskogen og alle artene som lever der.

Elevene deltar på vitenskapsteater, tråler seg gjennom en quiz-hinderløype, utfordres kreativt og kunstnerisk gjennom å lage film under ledelse av filmskaper, får utforske tang og tare både på laben og i fjæra, lage matretter med tang i, og en Food Court under ledelse av en prisbelønt sjømatkokk, og får møte spennende tareforskere på talkshow. Les mer om Kelp Experience her under eller laste ned rapporten i pdf  her.

Om the Kelp Experience 

Undervisningsopplegget The Kelp Experience er en del av OPTIMAKELP og er et samarbeid mellom den marine kunnskapsbedriften SALT og forskningsinstitusjonen Norsk institutt for vannforskning (NIVA).The Kelp Experience ble gjennomført for første gang høsten 2018, og ungdomsskoler på Vega og på Frøya fikk holde på med tang og tare to dager til ende. Vega og Frøya er to av tre fokusområder for OPTIMAKELP, i tillegg til Hammerfest. Disse tre lokasjonene er spesielt interessante med tanke på tang- og tareforekomster: i både Frøya- og Vega-områdene opplever man nå tilbakevekst av tare etter mange år med kråkebolle-dominans, i Hammerfest er kråkebolle-problemet vedvarende. Alle tre områdene er i utgangspunktet farvann som er ideelle for vekst av de store tareskogene. I det følgende beskrives gjennom tekst og bilder de syv stasjonene elevene gjennomgikk i løpet av todagersopplegget.

Vitenskapsteatret

SALT har gjennom sine snart ti år som kunnskapsbedrift vært svært opptatt av vitenskapsformidling, og har gjennom flere formidlingsoppdrag utviklet det SALTe vitenskapsteatret. Dette er et lærerikt, morsomt og kreativt vitenskapsteater som skal appellere til så mange sanser som mulig; for å lære mye, må mer enn én sans aktiveres – det holder ikke å bare lytte eller bare se. For å sikre dybdelæringen må elevene også smake, lukte, og kjenne på det som formidles. Det SALTe vitenskapsteateret ønsker at eleven skal oppleve kunnskapen gjennom hele seg. Videre har vi et stort fokus på et gjennomarbeidet og kreativt manus med dramatisk kurve, replikker og fortellerkunst - gjerne i samarbeid med teaterinstruktør.

Formidlingskomponentene i vitenskapsteatret i The Kelp Experience spant fra læreplanmål i naturfaget, til samfunnsfagsmessig innsikt i tang og tare som historisk, nåtidig og fremtidig ressurs. Teatret hadde tre akter hvor biologien i tang og tare utgjorde første akt, tang og tares rolle i det marine økosystemet andre akt, og menneskets bruk av tang og tare tredje akt. Alle aktene hadde aktiv bruk av kostymer, mye rekvisitter/tareeksemplarer og tydelig rolleinndeling blant de tre vitenskapsformidlerne.

«Interessant innhold med gode virkemidler for å få elevene til å lære. Godt variert med både teori og praktiske virkemidler.»

 

«Godt faglig innhold, og elevene virket interesserte.»

Lærersitat fra vitenskapsteatret

Hinderløypa og lab-øvelser

Hinderløypa var en av tre stasjoner elevene rullerte på i undervisningsoppleggets første dag. Her gjennomgikk elevene 8 stasjoner som hver hadde en varighet på 5 minutter. Oppgavene var svært varierte: en oppgave hadde 10 lukteprøver av produkter med tang og tare i, som elevene skulle gjette, en annen var en tegnediktat, en tredje var en blindtest i matvarer som inneholdt alginat, og en fjerde var et bord fullt av ulike produkter hvor elevene skulle gjette hvilke som inneholdt alginat og hvilke som ikke gjorde det. En oppgave utfordret de til å lage et dikt eller en sang om tang og tare, som så ble utstilt på veggene under Food Court dagen etterpå.

Labøvelsene hadde fire stasjoner hvor mange fysiske eksemplarer av ulike tang- og tarearter var i fokus. Her skulle elevene artsidentifisere om lag 20 ulike tang- og tarearter som var lå fremvist i bakker med sjøvann, de skulle forsøke å aldersbestemme grisetang gjennom luftblæretellingsteknikk, de fikk mikroskopiere ulike bestanddeler av tang, samt en demonstrasjon av hva som skjer når en koker fingertare etterfulgt av elevenes egne hypoteser.

"Godt læringsutbytte. Fint å se elevene så fokusert. De lærer mye av å jobbe på denne måten.»

 

«Veldig fine oppgaver med god variasjon mellom praktiske aktiviteter,teori og aktivitet.»

Lærersitat fra hinderløypa og lab

«hvis jeg kunne endret noe, ville jeg kanskje hatt 3 dager i stedet for 2, slik at vi kunne lært enda mer»

Elevsitat fra hinderløypa og lab

Tur i fjæra

Dag to åpnet med at elevene rullerte mellom felttur i fjæra og å kokkelere på skolekjøkkenet. I fjæra ble elevene utstyrt med felthåndbøker som viste enkel artsidentifisering i fjæresonen, med bilder tilpasset bruk for barn og unge. De ble utfordret på to oppgaver: en hvor de skulle sanke størst mulig mangfold av tang- og tarearter og andre organismer i fjæra, og korrekt artsidentifisere dem ved hjelp av bøkene. Den andre oppgaven utfordret så elevene til å plassere artene de fant langs en soneringslinje som var forhåndssortert på oppgavearkene deres. I tillegg hadde vi på Vega med oss tareforsker Hartvig Christie fra NIVA som snorklet i vannet og hadde en veldig spennende demonstrasjon av arter han fant på dypere vann.

Food Court og matlaging med tang og tare

Elevene brukte store deler av dag to på å kokkelere frem fem ulike matretter som de gruppevis tilberedte på skolekjøkkenet. Tang og tare inngikk som en ingrediens i samtlige retter, noen mer fremtredende enn andre. I tillegg var det fokus på å lage gode og lokale sjømatretter forøvrig, vi sanket eksempelvis strandsnegler fra nærmiljøfjæra til den enkelte skole for å lage strandsneglerisotto. Vi fikk øvrige sjømatråvarer fra lokale forhandlere. Elevene utviste stort engasjement og glede over å få lage mat i en annerledes setting og under instruks fra en erfaren, profesjonell gourmetkokk.

Elevenes matlagingsinnsats kulminerte altså i en Food Court, hvor andre elever og lærere fra skolen forøvrig også ble invitert inn til å få smaksprøver av alle de nydelige rettene – og deltagerelevene fikk selv vise frem sine retter og framgangsmåter. Alle gjestene stemte så på sin favorittrett, og dagens vinner fikk et stort antall ekstra poeng i konkurransen The Masters of Kelp. 

«Veldig godt læringsutbytte i denne delen. Positiv stemning, fokuserte elever og god mat.»

 

«Elevene koste seg veldig på kjøkkenet og var veldig stolte av sitt produkt.»

Lærersitat fra matlaging og Food Court

Innspilling av film

Elevene ble også utfordret til å lage en film under første del av dag 1, hvor de ble delt i grupper på tre og fikk rullere mellom stasjonene. Gruppe 1 fikk altså lage hovedplottet til filmen, mens de neste to fylte på med nye forviklinger og avslutning til fortellingen. Det hele ble veiledet av en proff filmskaper og ble utført med stor entusiasme, kreativitet og rekvisittbruk av elevene! Filmen ble redigert og fikk verdenspremiere på slutten av dag to, til jubel og applaus av elever og lærere.

«Godt læringsutbytte – spesielt sosialt samspill.»

Lærersitat om innspilling av film

Talkshowet «møt en forsker»

Et viktig mandat for The Kelp Experience er å skape entusiasme ikke bare for tang og tare; men for vitenskap, naturfag og forskning forøvrig. Dette i tråd med den generelle delen av læreplanen som er opptatt av å utdanne demokratiske medborgere med god allmennkunnskap og -dannelse, med et felles begrepsapparat og kjennskap til kritisk, vitenskapelig tenkemåte. I tillegg er det et mandat i naturfaget forøvrig å appellere til den unge forskerspiren gjennom å ha en undervisningsform som er undersøkende, undrende og praktisk. Derfor var det et ønske å inkludere forskerne som var delaktig i OPTIMAKELP for å undervise om de foreløpige resultatene fra denne forskningen konkret, samt undervise om det å jobbe som forsker generelt sett. Talkshowet var satt opp på samme måte som talkshow på TV, med talkshowvert som intervjuet forskeren med morsomme og forståelige spørsmål om livet som forsker, og med mulighet for publikum å stille spørsmål. På Vega var vi så heldige å ha med oss forskeren fysisk på scenen, mens på Frøya gjennomførte vi intervjuet gjennom Skype og videooverføring for elevene.